Det som har skjedd de siste dagene er helt uvirkelig. Jeg og min familie var i Spania hos ett vennepar da vi leste på nett at det hadde gått av en bombe i Oslo. Vi holdt på med pakking for å reise til Barcelona hvor vi skulle sove en natt for så å dra videre neste dag med fly til Gardermoen. Jeg husker at hårene reiste seg og følte en slags uvellhet. Måtte ringe hjem for å høre at alt var bra med familie. Før vi dro sa jeg til de andre at det slutter ikke med dette, det kommer til å skje noe mer. Jeg hadde rett, da vi kom til Barcelona så vi på BBC og CNN at det hadde skjedd grusomme ting på Utøya. Omfanget var ennnå usikkert. Etter en natt med dårlig søvn våknet vi opp til nyheten om at 85 unge mennesker var blitt drept. Flyturen hjem var rar,hørte ikke noen snakke om det som hadde skjedd. Da vi landet på Gardermoen var det første vi så at de flagget på halv stang, ellers virket alt som normalt. Bilturen hjem ble rar...vi hørte på radioen om terroren, kondolansemeldinger og intervjuer med personer som hadde overlevd det grusomme på Utøya. Da vi kjørte gjennom Oslo virket alt som normalt, bortsett fra flagg som hang på halv stang. Det var først da vi kom til Sandvika vi merket det....vi møtte flerer likbiler og ambulanser. Det var ekkelt rett og slett. Jeg kan fremdeles ikke ta innover meg det som har skjedd for det hele virker så uvirkelig. Har sett mye på tv, men det virker så fjernt likeve så er det nært. Jeg fordømmer det som har skjedd og mine tanker og dypeste medfølelse går til de som er rammet av denne terroren.
Sammen er vi sterke......

Hei!
SvarSlettJa, det er helt tragisk og veldig uvirkelig det som har skjedd...
Klem Anette